Takk Cuba

Takk Cuba

  • For at du aldri holder kjeft. For at hver eneste dag er en fest og for at det konkurreres om å spille den høyeste musikken fra de dårligste anleggene overalt.
  • For at hanen faktisk galer om morgenen.
  • For at du har oransje hus med lilla listverk og grønne dører. For at du er så fargerik.
  • For at du bare tilbyr kruttsterk kølsvart kaffe, og ikke engang har hørt om filter eller termos.
  • For at du viser at man, uansett hvor fattig og fælt man har det, bør drikke rom og danse masse!
  • Takk Cuba, for at folka dine lever livet på åpen gate. For at de skåler med naboen på fortauet, firer matvarene fra gata og opp i fjerdeetasje med tau. For at de sparker ball og mekker gammal bil, og for at de aldri lukker dører og vinduer, men sitter der på utstilling mens de ser på TV. For at de hjelper norske jenter som ikke har kjøpt kart. For at de sier hei – hele tida!
  • For all kulturen. For streetarten, for musikken. Takk for dansen!

  

    Cuba, du har overraska meg

    • Ved å være vrien. Ved å ikke tilby oversikt over busstider. Ved å ikke snakke noe engelsk. 
    • Med at hest og kjerre er et framkomstmiddel.
    • Ved å ikke ha så veldig spennende mat. Det er helt OK, det altså. Jeg hadde bare regna med litt mer spice!
    • Ved å være enda mer old fashioned enn jeg trodde. Jeg har ikke brukt bankkort én eneste gang.
    • Ved å være dårlig med kunder og være dårlig selger (og det går jo også fint, men jeg er ikke vant til å vente på at ekspeditører skal prate ferdig med venninner før de behandler kunder, eller at de ikke tilbyr sjampo når man kjøper balsam!)

      Cuba, du har lært meg

      • At det er lurt å bo steder det garantert bor noen andre, som i store casaer eller casa-hosteller. Da blir det ikke så ensomt!
      • At det alltid finnes et billigere alternativ. Mens jeg betalte 80kr for middag de første dagene, betalte jeg bare 8-14 kroner de siste.
      • At Karibien ikke nødvendigvis alltid er steike varmt og paradisisk, og at fleecejakka er like fin her hos deg som i Norge.
      • At skinnet kan bedra. De styggeste byggene har de triveligste spisestedene eller de fineste casaene. De tilbaketrukne folka er gjerne de hyggeligste og mest hjelpsomme.
      • Å snakke mer spansk.

      Jeg kommer til å savne

      • Kølsvart kaffe. Stekte bananer på middagsasjetten. Fine strender. Det konstante folkelivet. Det fargerike miljøet. Den billige gatematen. De eldgamle bilene. Den vilt gode ananasen og papayaen. De trygge gatene jeg kunne gå aleine i på natta. De søte gatehundene. Den avslappa atmosfæren. De hyggelige folka. Det forbaska rare samfunnet!

        
      Noen gamle biler er helt strøkne, men de aller aller fleste er som denne – ganske skrøpelige, men søte!   
      Finefine Trinidad!

      Men jeg kommer ikke til å savne

      • ¿Taxii lady?. «Internett». Slibrige slengkyss hvorenn jeg ser. «Brød». Drinker med sytti prosent rom. Ikke-eksisterende informasjon om ting som kollektivtrafikk. Høl i veien. Hundebæsj. Lukt av tiss. Søppel i Havanas gater.

      Og helt til slutt, Cuba: Jeg håper virkelig jeg ser deg igjen, og at du har det litt bedre da:

      Jeg håper at folka dine kan prate om politikk som de vil åpenlyst. At du skaper større verdier – ikke som går turister til gode, men for befolkningen din. At du ikke oppleves som et fengsel for ditt eget folk!

       

      Karel (28) og Fika som jeg tilbakte siste kveld med. Da Fika og jeg spurte Karel om politikk på en bar, ville han ikke svare oss før seinere da vi var aleine i frykt for å bli tysta på til politiet.


      Gi meg et kart 

      Endelig er jeg framme på Cuba. Flyet fra Toronto var tre timer forsinka, hotellet jeg skulle bo på var plutselig under oppussing da jeg kom dit og taxisjåføren skulle «bare»kjøre en kollega hjem – klokka tre om natta, når jeg hadde vært våken i 27 timer allerede. Det ble mye angst og frustrasjon på en gang.

      Heldigvis ordna alt seg – det gjør jo ofte det. Men stuptrøtt, aleine og helt fersk på et nytt sted var det skummelt, jeg kan ikke si noe annet.

      Hotellet jeg hadde booket hadde heldigvis avtale med et annet jeg nå bor på. Dama i resepsjonen forklarte at jeg hadde fått suite, og ikke vanlig rom. Men varmtvann er det dessverre ikke her.

      Det bar rett i seng, og jeg sovna fort. Uansett, sjekk ut suiten min, skeiv og fin og helt OK:

        
        
      Lærdom så langt:

      Bruk strøm om natta (på hotellet mitt skrus strømmen av når det er dagslys)

      Ta med kart eller city guide neste gang du er ny i en by.

      Dagens nøtt:

      Er det best å legge igjen verdisaker i en usafe safe, eller å ta dem med seg ut? (Jeg tok dem med meg).

      Da jeg våknet til morgenen i dag var det øspøs regnvær, og jeg bestemte meg for å ta med ei bok og kamera, og bare gå og gå rundt, og så sette meg ned for å spise og drikke kaffe og lese.

      Her er forresten utsikten fra rommet mitt: 

        
      Jeg lette desperat etter kart uten å finne det, men så vidt jeg forstår, ligger hotellet mitt i gamlebyen. Og rundt her finnes det lite kafeer-bare luker ut i gata og små boder med mat og rare kaker. Jeg har vært på to «librarias», ikke engang der hadde de kart.

      Men en ting må jeg si; Her er så vanvittig levende! Musikk overalt, i hver butikk, i hver bil. Folk overalt. Og de gamle bilene, de tuter i et sett. På den andre sida er det forfallent og skittent, særlig nå som det har regnet i et sett, og vannet ikke har noe sted å renne.

        
      I skrivende stund sitter jeg i restauranten på et hvit amerikaner-hotell og håper på at regnet skal avta snart! Dessuten solgte de kart her, fantastisk nok. 

        
       
      I kveld har jeg middagsdate med en sveitsisk mor og datter som jeg prata med på hotellet til morgenen i dag. 

      Det tar nøyaktig like kort tid å komme i kontakt med folk som de som har reist aleine før meg sier!