El Salvador

(De to siste dagene i Nicaragua ble tilbrakt på Poneloya beach, på et hostell midt på stranda og absolutt ikke noe annet rundt omkring. Klisjeaktig nok under stråtak i dorm sammen med de tretten andre i gruppa, med utsikt over sjøen og lyden av bølgebrus. Med super-backpackerfest om kvelden, med gitarspilling rundt bålet og sandkorn overalt. Det var avslappende og solfylte dager. Dette ble mine siste stranddager på reisen.) 

Tidenes kuleste hostell? Surfing turtle lodge, Poneloya.

 Gratis kaffe? Eh, JA TAKK! 
For å komme oss fra Nicaragua til El Salvador måtte vi vente to timer på den shady grensa til Honduras. Dette er i utgangspunktet ikke en grense for folk, men for lastebiler. Absolutt INGENTING bortsett fra noen forfalne skur og motbydelige toaletter var å se. Sånt blir en opplevelse i seg selv, og vi løste det hele med å drikke rom. Alt løser seg med rom her i Mellom-Amerika!

El Salvador har vist seg fra sin beste side. Jeg har besøkt byene Suchitoto og Concepcion de Ataco. Det er ikke mange utenlandske turister i El Salvador! Alle jeg møtte var turister i eget land. Sistnevnte by ligger omtrent 1500 meter over havet, så mange (velstående) innbyggere reiser hit i helgen for å «kjøle seg ned». Den første byen var bare et kjapt mellomstopp med en overnatting, men det var vakkert der!  

Fra gata i Suchitoto. En knøttliten by uten stort å finne på. En aldri så liten fotosafari var derfor på sin plass. Jeg klager ikke når det er fint vær, fine omgivelser og alt man kan gjøre er å sette seg ned å drikke kaffe eller rusle rundt.

 Kirka i Suchitoto.
 Og så møtte jeg denne lille mannen. Han jobba. Jobben hans er enkel, men viktig: Han sliper og reparerer delene til den gamle maskinen som moser mais og vann til tortilla-masse. 

Hver morgen kommer damene hit med de store bollene sine for å fylle dem med tortillamassen, før de bærer dem på hodet hjem til kjøkkenene sine, der de skal lage enten pupusas (Mellom-Amerikas calzone og El Salvadors spesialitet) eller baleados (Mellom-Amerikas taco og Honduras spesialitet). For å si det enkelt: Jeg ELSKER begge deler.

 Et glimt av most mais og vann der!
Pupusas var så å si det eneste vi spiste i El Salvador! Jeg prøvde både ostefyll, spinat, gresskar og kylling. Under følger bilder fra en gatesjappe, «pupuseria», med veldig gode pupusas. Du blir mett for sju kroner! 

    
   
  Men vi var også så heldige å besøke denne byen mens det var gastro festival – matfestival.  I det store og hele betød det svære partytelt og mange mange små stands med forskjellig mat. SCORE! Billig var det og:
I Concepcion de Ataco tok vi lokalbussen til en naboby for å besøke dette forfriskende paradiset:

  På veien dit.
En kunstner har dekorert mange gatevegger i Concepcion de Ataco. Hun er spesielt kjent for kattene. Jeg liker at det er så fargerikt og gjennomført:

   Det ble med denne veldig korte visitten til El Salvador – som for øvrig betyr «Frelser’n». Det bittelille landet er høykriminelt, men vi besøkte bare to veldig avsidesliggende og fredlige byer. Landet – eller kanskje bare byene (?) var ganske konservativt i motsetning til alt annet jeg har opplevd så langt også; Veldig mange damer gikk i skjørt og ingen av gutta eller mannfolka plystra eller ropte etter oss jentene slik de gjør overalt ellers. Dessuten var det mye kors og bilder av Jesus.

3 kommentarer om “El Salvador”

  1. Hei Synne! Så fantastisk å få lov til å følge med på reisen din via denne bloggen, så gode skildringer og flotte bilder du deler! Kos deg og nyt opplevelsene!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s