Reisebrev fra Nicaragua

Jeg er for øyeblikket i Nicaragua, det nest fattigste landet like bak Haiti. Så fort jeg gikk ut av bussen da jeg ankom grensa slo varmen i mot meg, og det ble halvannen time med svette og stress for å få stemple pass og unngå selgere og kjøpe seg vann og finne do og i det hele tatt; krysse grensa mellom Costa Rica og Nicaragua. 

   Vi er ganske fullasta når vi flytter på oss! Her meg og tyske Anne-Kathrine når vi skal krysse grensa og få enda mer blekk i passa våre. Humøret skal det aldri stå på!

Kurver og bøsser skiltet «Help The Cubans» florerte. Cubanerne prøver nemlig å ta seg til USA denne veien, men sliter med å komme seg ut av Costa Rica. De bor midlertidig på grensa. Jeg har blitt fortalt at det vil være massevis av cubanere på alle grensepasseringene.

Nicaragua tar meg faktisk litt tilbake til Cuba. Folka er mer pågående. Selgerne er flere. Det er mer bråk i gatene. Det er varmere og det lukter mer – mer mat, mer søppel, mer røyk. Det merkes umiddelbart at Costa Rica er det mest utvikla landet i Mellom-Amerika når man ankommer et av de minst utvikla.

Vi har brukt lokaltransport her, gamle amerikanske skolebusser. Busstasjonen var fullstendig kaos, og ei i gruppa påsto det var verre enn på busstasjoner i India! MINST tjue selgere av forskjellige slag gikk fram og tilbake i bussen på tur før vi kjørte – og bussen ble aldri full. Vi stoppa på hvert eneste stopp og tok på mer folk.


Vi var så tidlig ute at vi fikk sitteplasser! Flaks. Ryggsekkene våre er bundet fast på taket.

 Heldigvis er Jomfru Maria alltid med oss, akkurat som Che Guevara alltid var med i «taxiene» på Cuba….tryggleik!
  Her er selgerne som åler seg gjennom den trange bussgangen.

De to første dagene her i Nicaragua ble tilbrakt på den vulkanske øya Isla de Ometepe, som ligger i Lake Nicaragua – den største innsjøen i hele Latin-Amerika (hvis ikke jeg husker helt feil nå!). Derav navnet NicarAGUA (aqua, vann). Øya er dannet av to vulkaner, hvorav den største, Concepcion, fortsatt er aktiv. Siste utbrudd var på femtitallet. Den andre har vann i krateret, og det gjør den spesiell – man kan altså svømme der når man kommer opp!  

   Den største vulkanen – i front – er den aktive, Concepcion.
Fargerikt på fergeleiet!

 På grunn av vulkanene er øya formet som et åttetall.

På øya ble vi plassert to og to i «homestays», vi har altså bodd hjemme hos en familie. Bygda vi bodde i besto av veldig mange familier som tilbød overnatting – og i senere tid har flere av dem gjort det til sitt levebrød å drive privat utleie av rom, særlig gjennom Airbnb. 

Ekteparet Daniella (fra øya) og Eric (fra Canada) som vi bodde hos har nå dette som sin fulltidsjobb. Eric har akkurat sluttet å jobbe i landbruket, og regnet ikke med å skulle finne seg noen ny jobb. Med totalt seks sengeplasser i tre rom, alle med hvert sitt bad, blir det fort nok jobb å lage mat, vaske klær og rom og hus og bistå gjester med hjelp. Et par fra USA overnattet også hos denne familien mens jeg var der. 

De siste åra har turismen til Nicaragua økt med ti prosent hvert år – fra nærmest ingenting til ganske mye, og jeg tror det er rimelig god butikk å satse på privat overnatting. 

Her er familien jeg bodde hos. 

Selv om huset vi bodde i var nokså fint, er forholda på øya enkle. Om morgenen våknet man til lukta av bål fordi alle koster sammen løv og rusk og rask om morgenen og tenner på, simpelthen for å rydde opp litt. Høns og hest og gris og ku fløy rundt på egenhånd. «Hvorfor så mange løse hester», spurte jeg. «Fordi eierne ikke har råd til å ta vare på dem og gi dem mat når det er tørketid, så de slipper dem løs og håper at de finner seg noe mat på egenhånd. Når det er regntid blir de derimot hentet inn igjen – da trengs de i landbruket» fikk jeg til svar. Ingen har bil med mindre de er taxisjåfører eller bruker bilen i jobben sin.

Jeg har byttet bort Renbergs «Angrep fra alle kanter» med Keplers «Paganinkontrakten». Jeg slukte førstnevntes 600 sider på knappe tre dager. Når det gjelder Kepler, leser jeg egentlig ikke krim, men denne er helt rå! Jeg er solgt. Grunnen til at jeg nå leser krim, er fordi det var den eneste norske boka i bokhylla på hostellet der jeg skulle bytte inn min allerede uteleste bok.

  Dette er utsikten fra «fellesområdet» alle hjemmene tilbyr gjestene sine å bruke – med hengekøyer, Internett og en liten  bar, rett ved vannkanten!
Jeg besøkte et naturreservat på Isla de Ometepe, og har for første gang fått se slange! Hele to stykker faktisk. En «natural spring» var neste på planen, og ja – det var vakkert og deilig å dukke seg i en kulp i skogen, men det var så tilgjort med strandstoler og parasoller og fliser at jeg ikke kjøper den som så veldig naturlig lenger. (Jeg har glemt å nevne at jeg var i en naturlig varm kilde i La Fortuna, Costa Rica – og DET var magisk. Helt helt naturlig, som å sette seg rett ned i en litt stor bekk eller litt liten elv hjemme i Norge, og vannet som strømmet holdt rett over førti grader!) 

Ikke store slangen, men det er en slange! Hadde neppe fått øye på den dersom vi ikke hadde hatt med oss en guide.

 Her er «The natural spring». 
Fra enkelt og landlig til mer hektisk: Akkurat nå er jeg i vakre Granada! Oppkalt etter spanske «Granada» er dette en by i kolonistil, med flere fine kirker, kule spisesteder og små butikker. Tirsdag rakk vi å sjekke ut utsikten fra den eldgamle kirken her – ved solnedgang! 

 Bildet av den ene kirka fra toppen av den andre – som jeg skrev i sosiale medier! Det var ikke bare vi som skulle se solnedgangen herfra for å si det sånn! 

Etterpå var hele gruppa ute og spiste og drakk, og nasjonalcoctailen her er farlig god: Hvit rom, guavajuice, appelsinjuice og lime! Superduperfrisk! 

På tross av en forholdsvis hard kveld, våknet mange av oss overraskende tidlig og kvikkere enn ventet. Siden vi er så heldige å bo et sted med basseng ble det noen runder med svømming og skravling før vi for alvor startet dagen. 

Vi har blitt sterkt advart om høy kriminalitet her, men foreløpig kan jeg ikke si at jeg har følt meg særlig redd. Jeg er stort sett alltid føre var, og det irriterer meg at vi ikke «får lov» å gå de 800 meterne til byen, men må ta taxi. Man må selvsagt ta forhåndsregler, men jeg føler turlederen vår har skremt hele gruppa, det er jo faktisk drøssevis av turister her. 

Jeg skjønner heller ikke hvorfor han anbefalte å dra til en lagune, padle kajakk og ta båt ut på en øy, når vi befinner oss i en så fin by. Det endte dermed med at jeg var blant de få fra gruppa som bestemte oss for å ikke bli med på dagstur ut til en øy (vi kom jo nettopp fra øy og fin natur og aktive opplevelser). Siden vi bare har en hel dag, ville jeg utforske byen. De andre som ikke er på dagstur ville ha en rolig dag ved bassenget. 

  Brønsjen ble lang! Jeg spiste på «The Garden» som jeg allerede hadde funnet fram til på Tripadvisor. Det er kombinert en cafe og en butikk med fokus på etikk. Blant annet jobber det i hovedsak bare folk fra Nicaragua der, og alle de håndlagde produktene selges til inntekt for prosjekter som støtter enten kvinnesaker, utviklingshemmede barn eller andre lignende prosjekter.

I parken! Nicaraguansk skoleungdom spiller fotball på vei hjem fra skolen.

Da jeg skulle lille nærmere på en av kirkene her i byen, sto kanskje tredve stykker fullt utkledd utenfor. Jeg vet at maskene spesielt er veldig typisk Nicaragua, men de gjorde liksom ingenting – og jeg lurte på hvor lenge jeg skulle stå og glane. Kostymene var kule! Etterhvert beveget de seg inn i et rom ved siden av kirka, og jeg fulgte etter en stund, før jeg skjønte at jeg måtte betale meg inn. Jeg konkluderte med at det er en teatergruppe, men vet ikke helt sikkert.

   
Ferden fortsetter – først til Poneloya beach i to netter, før vi krysser grensa til El Salvador.   

Én tanke på “Reisebrev fra Nicaragua”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s