Superhippe Santa Teresa

Costa Rica behandler meg bra! Jeg har vært her i nøyaktig fem dager. De to første i hovedstaden San José (…som forøvrig ikke er så veldig spennende!) og de tre siste i Santa Teresa på Stillehavskysten. 

Hit reiste jeg sammen med Binyamin og Henrik, som jeg har gått i klasse med tidligere – og som helt tilfeldig skulle til Costa Rica samtidig som meg.

Santa Teresa er en eneste lang og støvete vei med hippe restauranter, hosteller og juicebarer 200 meter fra stranden. Det kryr av surfere og hipstere, junkfood og organisk mat, menn med langt hår satt i dott bak i nakken og jenter som sprader rundt i bikinitrusa overalt – også på butikken og på spisesteder. Det folk gjør her, er å surfe, ta yogatimer eller ligge på stranden. Stedet er proppet av skilt med Hakuna Matata-mantraer og hasj-osen ligger konstant over hele den lange gata og strandlinja

   
På en måte føler jeg at dette ikke helt er min greie, på en annen måte er det både avslappende og kult her. Det er bare det at jeg synes det er litt mange som prøver litt hardt å være. Heldigvis er det en del folk på hostellet mitt som synes det er helt ok å bare spille kort, bare sole seg og bade eller bare drikke vanlig øl eller spise pizza. At ikke det må være grønn juice og falaffel, yoga og weed for at stemningen skal være chill nok. 

(Og nå tenker mange av dere som kjenner meg at «herregud Synne, dette er jo MIDT I BLINKEN FOR DEG.» Misforstå meg rett folkens: Jeg elsker billig ferskpresset juice og wraps og hengekøyer med mandalas-mønster, men noen ganger blir det litt for mye selv for meg! Men jeg har tenkt at jeg faktisk ikke kan reise herfra uten å ta en surfeleksjon eller gå på yoga.)

For første gang sover jeg i et ekte dorm på hostellet Tranquilo Backpackers, i øverste køye på et seksmannsrom med fire gutter. Heiskål! Det flyter boxershortser og tar det som det kommer-vibber. Det går helt fint! Jeg betaler 128kr per natt, inkludert så mange pannekaker jeg orker til frokost.
    Øverste køye i hjørnet er min!

 Binyamin slapper av i hengekøya utenfor rommet.

Vi går tjue skritt utafor døra, og er straks på stranden:    

Det her er så paradis! Men bølgene er for store til at det er avslappende å bade. Det blir mer for å kjøle seg ned-for her må man konsentrere seg for å ikke bli skylt overende.

Jeg koser meg gløgg på stranden med mitt splitter nye, hippe strandteppe:   
   Jeg fører en slags reisedagbok i tillegg til denne bloggen – bare fordi det er så lett å glemme ting man gjør eller opplever, og vanskelig å skille på dagene når man kommer hjem igjen. 

Ofte er det bare stikkordsformat; «Reisen fra San Jose gikk fint. Så solnedgang. Spiste taco. Traff Ben fra Austarlia, spilte kort med han. Ben reiser i 12 måneder, solgte leilighet, sa opp jobb og gjorde det slutt med dama før han reiste.»

Den første dagen vår her leide vi firehjulinger og gjorde oss litt kjent her. Blant annet reiste vi til Montezuma for å se på og bade i dette vannfallet:    

Det er alltid sol og utrolig varmt her langs Stillehavskysten på denne tiden av året, så denne ferskvannkulpen var utrolig fin å hoppe uti etter både støvete firehjuling-kjøring og gåturen dit.
    
 Kanskje synes dere Henrik ser brun ut – men det er bare støv fra veien etter åtte timer på firehjuling.

Hittil har jeg sett tre av tre solnedganger. Planen er å se sola gå ned hver eneste dag mens jeg er her. Både fordi det er utrolig fint, men og fordi det er så kort å gå dit og fordi det er sjelden man faktisk tar seg tid til å sitte ned og gjøre ingenting annet enn å se på solnedgang. Enkelt og greit.

   Fredag.
 Torsdag.

Fredag gikk vi ut for å sjekke ut en beachbar. Svindyrt. Det ble med en drink. Eller to da, fordi man måtte kjøpe minst to av samme drink. Hater sånne salgstriks.   Henrik og svenske Amalie.
Meg og daiquiriene mine.

Jeg planlegger å bli her helt fram til jeg skal møte gruppa jeg skal reise videre med på tirsdag. Noen ganger er det bare deilig å lande litt på et sted – være mer enn et par dager. Dette er noe helt annet enn Cuba. Det er et mye mer utvikla land, og det er mye mer amerikanisert. Jeg har ikke helt tatt til meg essensen av Costa Ricas kultur, av folket og levemåte – men det kommer nok. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s