Første telefon hjem/rytmisk dåp

Som nevnt er jeg nå i Cienfuegos, en perle av en kystby. Det er så reint og lyst og fint her. Jeg føler kanskje jeg er i Cubas Florida. 

Hadde jeg hatt peiling på arkitektur, ville det blitt et langt innlegg. Jeg er mer av typen som tenker «åh, fint hus/stygt hus» eller «mye detaljer/lite detaljer». Men jeg veit at noen som leser dette kanskje er litt mer interessert (mormor? mamma?): Det er fransk, det er 1800-tall og det er overdådig og bløtekakete (håper sistnevnte passerer som adjektiv), høyt under taket og, ja – pent.

   

Tråla noen atelierer i går. Det er mange av dem her! Jeg tror det er en kunstnerby.

 

 Elsker hvordan denne gule bussen bare eier hele Triumfbuen!

  
Jeg hadde en adresse til et Casa jeg ville bo i (privatfolk som leier ut rom), og etter å ha kjøpt et kart fant jeg fram og banket på døra der. Dessverre var det fullt, men mannen som tok meg i mot tok en kjapp telefon til et annet Casa og fulgte meg rett dit, hvor jeg nå er innlosjert. 

Mor i huset her ville gjerne lage middag til meg, og jeg takka ja til det.

Casa koster aldri mer enn 30CUC (ja, morsom valuta på norsk..«hvor mye CUC måtte du gi for det a?»), som utgjør omtrent 230kr natta. 

Standarden er bedre – mye bedre- enn på de rimeligste hotellene. Jeg har bare et annet bosted å sammenlikne med, et såkalt «billighotell» – 350kr natta. Der var det møkkete på gulv, rotete, ikke varmtvann og nesten ikke lys. 

Alt dette er nesten garantert helt toppers i Casa- det har i hvert fall vært det på mine to Casa-opplevelser, dessuten sier ryktet så!

Da det omsider var middag her, «fisk klokka sju», som jeg og mor i huset ble enige om, var det bra saker. Men det er det mest stusselige med å reise aleine! MAT! Der sto tallerkenen min på enden av et langbord. Mutters. Aleine. Måtte le av synet, og jeg lover; En iPhone selv uten internett gjør nytta si i stunder som det.

Til dessert fikk jeg både karamellpudding (smakte Norge!) og espresso, og mor holdt meg med selskap. Hun snakker fortere enn Ernst Emil løper 60-meter, og selv om jeg må si «que»(hva?) hele tida, tar hun bare ikke hintet. Men det gjør så å si ingen cubanere! Jeg har møtt ingen som senker tempoet og snakker tydeligere. 

 Nok mat.

Dette fikk jeg uansett ut av samtalen:

– Ingen av oss liker sukker i kaffen. Det er så kjekt å ha noe til felles! Bånding!

– Hennes yngste datter studerer medisin på første året. Jeg får forklart at jeg skal studere til høsten. 

– Hun anbefaler meg å besøke Santiago de Cuba (men det er så langt unna Havanna som mulig, så jeg tror ikke jeg gidder det).

– Hun er svigermoren til Carlos (som har dette casaet jeg bor i nå).

Og til sist; jeg ble veldig glad av å prate med den gamle dama med det gode humøret, for helt ærlig: Det var en drittdag i går. 

Jeg følte meg ensom, veldig ensom – hjelpesløs og tiltaksløs. For det første er jo aleine, og for det andre er det ingenting som gir seg selv her på Cuba. Man må hale og dra for å finne ut av ting. Turistene jeg ser er stort sett i aldersgruppa 55-70 år, og jeg har ikke lykkes i å finne noe dorm eller ungdomsherberge der det helt sikkert ville vært noen som meg. Jeg innser at Cuba ikke er fersk-backpacker-land nummer én. Tårene trilla javnt fra morgen til middag, og det gikk så langt at jeg tok aller første telefon hjem til Norge og sofakroken på Ulsrud, 9 dager ut i reisen. En merkedag – hoho!

En dusj, en middag og en tur ut hjalp dog. På en pub traff jeg et tysk ektepar som har egenbygd seilbåt her. Han er her fire måneder i året, hun i to. Og så spanderte de ølen min. TAKK! Made my day – nesten, for nå skal dere høre her:

På vei for å finne et annet utested/på vei hjem (alt ut i fra hvor mange ubehageligheter jeg ville oppleve på veien) ramlet jeg over et cubansk band som begynte å spille i et hus åpent mot gata, og cubanerne strømmet til. Jeg skjønte det som at de var landskjente, men at de er fra området her. Det var så kult!

Her viste det seg altså at jeg skulle få min rytmiske dåp. Som sild i tønne stod jeg og cubanerne (som shaker til de mildt sagt skummer over) og hørte på dette bandet. Hver gang – gjennom hele livet-har jeg svart nei når folk spør om jeg danser. Unntaket har vært på bygdelokalet Vonheim (der ELSKER jeg å danse sving, det er så rart).

Og nå skjedde det jeg hater mest av alt: Vokalisten i bandet ville ha opp den der blonde jenta som sto og smilte og kikka. La meg gjette: Jeg er det eneste mennesket blant 80-90 stykker som ikke eier danseferdigheter. Til og med vesla på fem år på første rad rister på hele kroppen som om hun var satt til verden for å gjøre nettopp det.  Shit nei ikke meg vær så snill. Seriøøøøøøøst. Jeg kikka meg kjapt rundt. Ingen andre turister. Ingen jeg kjenner. Jeg går opp.

Første øvelse er hinke-dansing, enklest forklart. Og så ballet det seg på. En kar – jeg husker ikke navnet, gjorde trinnene, og jeg skulle følge etter, med halve Cienfuegos befolkning som publikum. Det er bare å smile og le. Prøve så godt man kan. Alle kan se for seg hvor kleint det er. Jeg høster full applaus til slutt, så jeg fikk i det minste for forsøket. Dessuten fikk jeg CD-en, som jeg nettopp hadde sagt neitakk til å kjøpe, med meg som en gave. Og best av alt: Jeg gikk til sengs med et stort smil om munnen! Det der var gøy. Det made my day!

I dag tar jeg buss til Trinidad, som og skal være fantastisk fint, og blir der noen dager. Planen er å få Carlos til å booke et Casa i Trinidad for meg, så det er i orden når jeg kommer dit.

Spansken min går utrolig nok bra! Jeg klarer å få sagt ganske mye, synes jeg. Det mest essensielle er tross alt tider, penger, steder, retninger også videre.

Enten reiser jeg fra Trinidad tilbake til Havanna før jeg flyr til Costa Rica, eller så tar jeg en tur innom Varadero før Havanna. Flyet går videre 8. februar.

   
På jakt etter overnattingssted.

Slik ser et Casa for eksempel ut:  
  

5 kommentarer om “Første telefon hjem/rytmisk dåp”

  1. Så herlig å lese! Du er så flink, skriver så levende! Jeg ler og «gråter» om hverandre! Gleder meg til å lese mer! Kos deg og ta godt vare på deg! Klemmer fra gamlelærern! ❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s