Cayo life

I dag var siste dag ombord på catamaran og sammen med gruppa. Siden jeg har enda en uke her på Cuba, har jeg bestemt meg for å bli her hvor båten ligger i havn (Cienfuegos), i steden for å bli med tilbake til Havana.

Seilturen har vært fantastisk, på tross av mange ting:

1. Det var ikke en 18-30 årsgruppe slik jeg trodde det skulle være. Jeg var desidert yngst. Neste etter meg var 29 år, og de eldste var over 70. Vi var 14 stykker, og fikk en veldig fin tur sammen med god alder- og nasjonalitetsmiks. Jeg har delt køye med Synnøve (45, tilfeldigvis kollega på rigg med en fra Re. Livet folkens, helt spaca!), og vi har blitt godt kjent på ei uke. Vi skal møtes i Havanna før hun reiser hjem.

2. Det var dårligere vær enn det har vært her på lenge. Vi fikk heldigvis to dager med knallsol, mens resten var litt ymse. Litt kjipt er det selvsagt å være på en karibisk øy og tenke at «jeg skulle ønske jeg var her en skikkelig varm sommerdag», men når alt kommer til alt, er de magiske solfylte dagene jeg vil huske(…og selvsagt; det er stort sett over 20 grader, så det er på ingen måte KALDT!)

3. Jeg var skikkelig-skikkelig båtsjuk de første to dagene. Og så finner jeg ikke bankkortet mitt…
Vi har besøkt flere Cayos – eller keys om du vil. Livet har vært preget av ro og avkobling, og styrt av været.

Jeg har stort sett lagt meg klokka 2130 og stått opp klokka 0730. Sol, frisk luft, nye og mye folk på liten plass og ingen sosiale medier eller snus gjør noe med kroppen. 

Vi har badet, lest og SNORKLA! Jeg har aldri snorkla på ordentlig før, og det var så gøy! Fisk i alle farger og alt det andre rare som fins under vann på litt nært hold er veldig fascinerende! Akkurat i det øyeblikket skulle jeg hatt et gopro-kamera, men minnet om fjærfisken har jeg uansett i hodet.

Forresten – kokken på båten har vært helt fantastisk! Hummer, egenfiska fisk, masssse ananas, glaserte bananer, omeletter også videre – tre ganger om dagen!

Her følger noen bilder, og ja – det er magisk! 

  

   
  
    
   

      
Selma og Ernst i sanda. Savner folka hjemme, selv om jeg bare har vært borte en uke. Tror det er mest av alt fordi jeg er så veldig langt borte, men og litt fordi jeg er aleine her.

      

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s